Refleksjon

Vegard Hanve, 2007

Den norske kunstneren Vegard Hanves kunstverk tilpasser seg i enda større grad enn Makoto Fujiwara sitt verk.

En stenvinkel som ligner på en skipsbaug som strekker seg mot sjøen og med et innhugg i stenlandskapet, skiller seg ut fra det øvrige området på grunn av overflatens struktur. Vegard Havre har beholdt stenens form, men den er blitt bearbeidet og har fått en glattpolert overflate. Lys fra sol og måne skaper refleksjon i denne overflaten.

Den grove, rå granitten med sin kubiske form og fysiske tyngde, endrer nærmest karakter gjennom den polerte overflaten som fanger opp himmelens og lysets letthet og gjennomskinnelighet. Stenen speiler det forbigående og det flyktige – stivheten nærmest løser seg opp og blir levende. Nettopp denne kontrasten kan få oss til å reflektere.

Kunstverket “Refleksjon” har en dobbel betydning; det reflekterer lyset og omgivelsene, og er med på å vekke til live en ettertanke – en refleksjon – om det som har vært og er og om den virkeligheten som ligger foran oss.

Teksten er skrevet av Professor Dr. Peter Rautmann fra Hannover i Tyskland, som er kunsthistoriker, forfatter, foredragsholder, kunstner og forhenværende rektor på Die Hochschule für Künste i Bremen. Oversettelse fra tysk: Darlèn Bakke og Erik Frisch.

Forrige
Forrige

Hyllest til Røsshue – et komparativt rom

Neste
Neste

En vandring i horisontens lys